God fangst fra avsluttet senterarbeid

CRISP-senteret, som har vært et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) finansiert av Norges Forskningsråd og bedriftspartnerne, ble avsluttet på forsommeren i år etter åtte års drift. I CRISP har industri og forskning jobbet sammen for å utvikle fiskerinæringen på en bærekraftig måte. Dette ble gjort ved å utvikle «smarte teknologier» som kan lede til ansvarlige fiskerier og på samme tid gi økt lønnsomhet for fiskeflåte og leverandørindustri.

Gjennom åtte år har vi arbeidet med mange problemstillinger, ikke alt like vellykket. Men når vi ser tilbake på samarbeidet i retrospektiv, er det de mange suksesshistoriene som er mest synlige. De tre viktigste produktene fra senteret har vært: 1. Nye produkter / smarte teknologier; 2. Vitenskapelig resultater, publikasjoner og deltakelse i vitenskapelige fora; 3. Forskerutdanning. Vi er særlig fornøyde med at halvparten av våre nyutdannede forskere er kvinner til tross for at fiskeriteknologi tradisjonelt har vært et sterkt mannsdominert fagfelt. 

Havforskningsinstituttet er stolte av å ha vært vertsinstitusjon for CRISP gjennom åtte år. CRISP sin målsetning, bærekraftig høsting av havet, ligger midt i instituttets kjerneverdier og har bidratt til å styrke instituttets omdømme i så måte. 

Senterets forskning var organisert i seks vitenskapelige arbeidspakker. 

Før fangstfasen

Både fiskeindustrien og forskningsinstitusjonene trenger mer nøyaktige tetthets- og mengdemålinger av stimdannende fiskearter enn det som var mulig med de instrumentene som var tilgjengelige da CRISP startet opp. Simrad har samarbeidet med HI for å utvikle nye og bedre fiskerisonarer som kan kvantifisere volumet av en stim før nota settes ut. Bredbandsekkolodd, som kan måle fiskestørrelse og art før redskapet settes, er også utviklet. Dette kan medføre en betydelig reduksjon i mengden uønsket fangst og dermed også bidra til at mengden av fisk som kastes ut reduseres.

Oppførsel til not og fisk under fangst 

I tillegg til å få bedre identifikasjon av fangsten før nota settes ut, trenger skipperen å overvåke notas geometri gjennom fangstprosessen og den fangede stimens atferd inne i nota. Forbedret fangstovervåkning gjør det mulig for fiskerne å optimalisere sine fangststrategier for å maksimere verdien av en begrenset fartøyskvote, samtidig som man bidrar til økt bærekraft ved å unngå uønskede fangster. I CRISP har denne arbeidspakken særlig satt søkelys på tre emner: 1) utvikling og testing av sonarteknologi for fangstkontroll inne i en ringnot under fiske; 2) overvåking av notredskapets geometri og funksjon ved hjelp av sonar- og transponderteknologi; og 3) overvåking av atferden og velferdsstatusen i ringnotfangster, særlig i forbindelse med slipping av uønskede fangster.

Unngå uønsket fangst 

CRISP hadde også som mål å redusere uønskede fangster under tråling ved å gi skipperen sanntids informasjon om fiskeredskapets ytelse, og om mengden, typen og størrelsen på fisken som fanges. De viktigste nyvinningene har vært utviklingen av visuelle systemer for overvåkning og klassifisering av fangst som går inn i en trål, og utvikling av aktive seleksjonsmekanismer for å bli kvitt uønsket fangst på fiskedypet. Her kan vi nevne Kongsberg Maritime Simrads FX80 og Deep Vision-systemet (Scantrol Deep Vision AS). Det sistnevnte systemet er nå tatt i bruk til bestandsforskning ved Havforskningsinstituttet i tillegg til at det er på vei inn som hjelpemiddel i kommersielt fiske. 

Minimere bunnpåvirkning 

Gjeldende trålpraksis anses ikke som bærekraftig. Den er skadelig for havbunnen, har ofte høy bifangst og høyt drivstofforbruk som kan påvirke miljøet. Trålingens fremtid vil i stor grad avhenge av utviklingen av trålteknikker som reduserer disse negative virkningene betydelig. Arbeidspakke 4 har adressert design, rigging og bruk av trålredskaper for å oppnå slike mål. Dette inkluderer utvikling av styrbare tråldører (sammen med Egersund Group AS og Kongsberg Maritime Simrad AS), og undersøkelse av effektiviteten til semipelagiske tråler og utvikling av fangstreduksjonsinnretninger for trål.

Økt kvalitet og verdi 

Den norske flåten av havgående trålere har gjennomgått betydelige endringer siden tusenårsskiftet. I CRISP har det vært et mål å øke kvaliteten og verdien av råstoffet gjennom å endre måten trålen handteres på og hvordan fangsten behandles. Økt kvalitet kan oppnås ved å minimere stress under tråling og ved å innføre ny teknologi som gjør håndteringen av fangsten mer skånsom. Forsøk i samarbeid med Nergård Havfiske AS har vist at håndteringsteknikker som ligner de som brukes i fangstbasert akvakultur og oppdrett (mild håndtering, levende lagring i tanker før slakting, automatisk bedøvelse og blødning, m.m.) har en positiv effekt på fiskekvaliteten.

Økonomiske effekter av innovasjon

Aktiviteten i denne arbeidspakken har vært rettet mot å måle verdiskapingen og bærekraften til den nye teknologien som er utviklet gjennom CRISP sine aktiviteter. CRISP har satt søkelys på fartøygruppene bunntrål og ringnot. I innledningsfasen ble fartøygruppenes økonomiske status undersøkt. Den videre utviklingen av fartøygruppene er deretter overvåket gjennom hele prosjektperioden. Dette har vært grunnlag for å måle hvilke effekter de nye teknologiene som er utviklet gjennom arbeidet i CRISP har hatt for flåten.

Les sluttrapporten fra CRISP.:
CRISP_Sluttrapport_norsk.pdf